Etterhvert som PACE (Pathogen, Aquaculture, Climate, and Environment) prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, nærmer seg ferdigstillelse, så har nye funn vist seg angående risikoene ville laksefisker i nordlige områder i Norge står ovenfor grunnet klimaendringer og utvidelse av oppdrettsanlegg.
Prosjektoversikt
Denne studien, utført av forskere fra NORCE, NTNU og DFO (Canada), undersøker hvordan ville laksefisk slik som villaks, anadrom brun ørret (eller sjøørret) og arktisk røye blir påvirket av økt tilstedeværesle av patogener knyttet til oppdrett, og hvordan disse effektene blir forsterket av økte vanntemperaturer. De nordligere regionene, som tidligere har vært beskyttet av kaldere vanntemperaturer og lav tetthet av oppdrettsanlegg, opplever nå økt tendens til varmere temperaturer og økt tetthet av akvakultur, noe som fører til bekymringer angående smitteoverføring av patogener til ville bestander.
Hovedfunn
Påvirkninger av patogener på ørret: På tvers av ulike regioner i Norge så fant vi et høyt mangfold av patogner hos ørret, men påvirkningen fra patogendiversiteten på ørretens atferd var mer knyttet til spesifikke elver og vanntemperaturerer enn breddegrad. Det var dårligere overlevelsesrate hos ørret i varmere elver, noe som understreker viktigheten av lokale forhold i vassdrag fremfor kun patogendiverisiteten.
Utbredelse av patogener langs en nord-sør gradient: Til tross for utbredt spredning av patogener i hele Norge, så var det ingen signifikant forskjell i patogenindusert atferd hos de ville fiskepopulasjonene på en nord-sør gradient. Men, visse patogener, spesielt de knyttet til lus, hadde høyere forekomst i sørlige og sentrale regioner, noe som indikerer en geografisk inndeling i patogendynamikken mellom de nordlige og sørlige delene av landet.
Klimaendringer og patogendynamikk: Utvidelse av oppdrettsanlegg i Nord-Norge er ikke forventet å introdusere nye patogener, men kan forsterke deres tilstedeværelse hos villfiskpopulasjoner, spesielt i varmere vann. Dette kan forstyrre sykdomsdynamikken og øke risikoen hos villfisken som i disse områdene hisotrisk sett har hatt et lavt trykk av patogner.
Nye forskningsspørsmål: Ettersom miljøet og oppdrettsindustrien fortsetter å utvikle seg, så har denne studien identifisert elleve kritiske forskningsspørsmål som må besvares. Disse inkluderer å forstå langtidseffektene av patogeneksponering på ville fiskepopulasjoner og å forbedre metodene for å overvåke smitte av patogener i Nord-Norge.
Konsekvenser for forvaltningen
Denne studien understreker behovet for forsktig marin arealplanlegging og oppdrettforvaltning i Nord-Norge. Politikere og forvaltningen må ta hensyn til usikkerheten rundt patogendynamikken i disse regionene, spesielt med tanke på klimaendringer, for å beskytte de unike og sårbare ville laksebestandene til lands.
Etterhvert som PACE prosjektet nærmerer seg slutt, gir prosjektet verdifull innsikt i hvordan vi kan bedre håndtere balansen mellom akvakultur og ville fiskepopulasjoner, for å forsikre at bevaring av villfisk og en industri i vekst kan sameksitere på en bærekraftig måte.
留言